Ettersom jeg tidligere jobbet som boligfotograf, og har fotografert omkring 2 000 boliger for salg, er det mange som har kontaktet meg opp gjennom årene og bedt om råd og tips for å komme i gang.
Selv om dette temaet er et god stykke utenfor fotokunst, har jeg valgt å skrive en liten veiledning. Den er på ingen måte komplett, men kan være et skritt i riktig retning. Dette er kun mine betrakninger om emnet. Andre kan være uenige og fokusere på andre tilnærminger, og det er helt greit. Jeg kan bare tilby kunnskapen jeg har tilegnet meg gjennom erfaring.
Å mestre eiendomsfotografering krever mye trening. Gjennom trening vil du utvikle rutiner. Rutiner gjør deg effektiv, og gjennom effektivitet kan du tjene en anstendig inntekt. Dette vil selvfølgelig variere globalt, da markedene innenfor denne nisjen er svært forskjellige.
1. Hvilket utstyr trenger du?
Som med all annen fotografering er utstyr alltid et stort samtaletema. Etter min mening er utstyr bare verktøy som muliggjør en forbindelse mellom fotografens sinn, kunnskap og ideer, og sluttproduktet.
- Speilreflekskamera; du trenger mulighetene som et speilreflekskamera gir.
- Objektiver; vidvinkelobjektiv er en nødvendighet. Jeg brukte et 16-35mm på et fullformatskamera for å kunne fange alle typer rom. Jeg foretrekker også å ha et standard zoomobjektiv med lav blenderverdi for å få fine detaljbilder ved behov.
- Stativ; ikke en nødvendighet, men jeg anbefaler det sterkt for å få komposisjonene riktig og håndtere lengre lukkertider uten å øke ISO-verdien for mye.
- Blitser; jeg bruker bare speedlights. Du trenger minst én, og helst 3 eller 4.
2. Møte kunden og planlegge fotograferingen
Når du ankommer salgsobjektet, bruk muligheten til å se deg rundt så mye som mulig før du ringer på døren og møter kunden. Innenfor en begrenset tidsramme bør du kunne identifisere om eksteriøret er klart for fotografering eller ikke.
Etter å ha hilst på eieren, foreslå at du tar en titt rundt inne i objektet før du går ut for å begynne med eksteriørbildene. Dette vil gi deg en ide om hele stedet og identifisere ting du vil at eieren skal flytte/rydde osv.
3. Rydd scenene dine
Selv om du nettopp ga eieren dine opprydningsinstruksjoner, vil du definitivt befinne deg i situasjoner der du identifiserer ting de ikke flyttet, eller rett og slett objekter du ikke så før du komponerer bildet ditt.
De små detaljene er av stor betydning for å forbedre bildene dine fra gode til fantastiske. Du bør kunne identifisere alle forstyrrende detaljer. Eksempler kan være; tannbørster, toalettbørster, søppelbøtter, askebegre, sjampo og balsam, krøllete sengetøy, upassende håndklær, kjøleskapmagneter osv.
4. Kamerahøyde
Det generelle bildet bør tas litt lavere enn midthøyden av rommet, og balansere godt med synlig andel av gulv og tak. Jeg fotograferer på dette nivået for å få litt mer av gulvet enn taket, rett og slett fordi gulvene generelt er av større interesse for en potensiell kjøper enn taket er.
Dørhåndtakene rundt i huset er generelt gode indikatorer på en god høyde. På den annen side krever noen rom en annen høyde, og jeg vil forklare hvorfor; i kjøkken vil du generelt ønske å ta et litt høyere standpunkt på grunn av høyden på kjøkkenbenken.
5. Rett opp linjer og horisont
I de fleste hus er veggene og hjørnene rette, og bildene bør gjenspeile dette. Det er forskjellige tilnærminger til dette, noen bryr seg ikke så mye om det under fotograferingen og retter opp linjene i etterbehandlingen. Jeg er overbevist om at det er mindre tidkrevende å ta nivellerte bilder mens du er på oppgaven uansett og bruke mindre tid i Photoshop.
Dette er hvor vateret kan komme til nytte; jeg har et innebygd på stativhodet mitt, men etter litt erfaring trenger du det ikke. Bare unntakene skal være tiltet; for eksempel detaljbilder, bilder som ser ned fra 2. etasje til 1. etasje, men det bør være en grunn til å vippe kameraet og det bør fortsatt fungere med hensyn til komposisjon.
6. Komposisjon
Det er én ting som skiller eiendomsfotografering fra generelle interiørbilder i et livsstilsmagasin; informasjon. Informasjon om rommene og hvordan de er forbundet. Hvis en eiendomsfotograf lykkes med sine bilder, bør seeren kunne forstå hvordan rommene er koblet til hverandre uten å se noen plantegninger. Selvfølgelig vil hvor mye du viser i hvert bilde også avhenge av kundens preferanser. Noen ønsker å vise alt, andre liker å spare noe for å holde interessen for visninger oppe.
Du bør strebe etter å få de mest rene og velbalanserte bildene samtidig som du viser rommet på en god måte, og få ønsket nivå av informasjon i det. Unngå beskåret kunst på veggene, den utilsiktede planten i hjørnene osv.
For å få mest mulig ut av det faktiske rommet bør du prøve å få tre vegger inn i rammen i stedet for å bare vise et hjørne. Når du tar med litt av den tredje veggen, vil du åpne opp rommet og også fortelle seerne mer om den faktiske størrelsen, igjen handler det om informasjon. Hvis du har et soverom med eget bad, kan det være lurt å vise det sammen med badet; åpne den tilkoblede døren, plasser lysene dine og ta ønsket posisjon for å vise nøyaktig det du vil.
En tommelfingerregel når det gjelder interiørbilder i eiendomsfotografering, er å ikke skyte rett inn i rommet. Mens dette balanserer bildet godt, er det også litt kjedelig. Du vil få bedre og mer informative bilder hvis du tar posisjoner på begge sider av rommet og vinkler deg litt inn i rommet og fanger den tredje veggen også. Jeg sier ikke at rette fremoverrettede bilder alltid er feil, det er alltid unntak, og de har en tendens til å fungere bedre hvis det er noen slags grafiske elementer i arkitekturen i rommet som ville bli fremhevet gjennom komposisjonen din.
7. Eksponering
Når det gjelder eksponering av bildene dine, er det noen ting å tenke på; hvor lyst/mørkt skal det endelige resultatet være, hvor mye synlighet gjennom vinduene sikter du mot, hva er din ønskede blanding mellom utside vs. blits?
Forskjellige eiendomsmeglere og fotografer ønsker forskjellige produkter, og råbildet ditt bør gjenspeile det endelige resultatet du sikter mot. Mens du fotograferer, legger du også opp arbeidet du må gjøre i etterbehandlingen. Du bør prøve å komme så nær som mulig det endelige resultatet mens du fotograferer, eller i det minste skape en god basefil for videre redigering. Så lenge du har et godt eksponert bilde, kan de fleste ting gjøres etterpå.
Hvis du fotograferer en leilighet med et «ikke så flott nabolag», vil du kanskje ikke at utsikten skal vises så mye og overeksponere vinduene slik at de blir helt hvite. Bare sørg for at du ikke overeksponerer for mye slik at vinduene blør inn og ødelegger detaljer som vindusrammen, gardiner osv.
I de fleste tilfeller vil du faktisk gjerne vise frem utsikten gjennom vinduene, men dette kan være veldig vanskelig med det skiftende lyset. Det er her blitsene dine kommer til nytte!
Ved å bruke blitsene riktig kan du eksponere for utelyset og fylle inn interiøret med blits for å få et ønskelig resultat. Alternativt kan du også ta bracketed bilder for å utvikle et HDR-bilde i etterbehandlingen.
8. Blenderåpning
Jeg bruker generelt f/8 hele veien for mine «standardbilder» da dette gir meg en god dybdeskarphet og skarphet hele veien gjennom hvis fokuset ditt er godt.
Det er ingenting galt i å eksperimentere med lavere blenderverdier, men igjen, det bør ha et formål og kan fungere veldig bra for detaljbildene. Problemet oppstår når du glemmer å sjekke justeringene dine og ikke er oppmerksom på fokuspunktet ditt. Dette vil gi deg en ubehagelig overraskelse når du innser at de ikke er skarpe under etterbehandlingen.
Konklusjon; vær oppmerksom på hva du gjør, så vil du være bra!
9. Belysning
Som nevnt under Utstyr-delen foretrekker jeg å ta med 3-4 speedlights for å holde mulighetene åpne og kunne håndtere alle slags lysforhold. Å bruke så mange som 4 speedlights og ikke skape noen skygger er ganske vanskelig, men etter å ha gjort det en stund vet du hvor og hva du skal se etter.
Jeg kan ikke lære deg hvordan du håndterer opptil 4 speedlights i denne korte guiden, men hvis du er interessert i å lære mer om det, vil jeg foreslå at du ser til Scott Hargis, som er en mester på emnet og også holder workshops rundt om i verden. Han er bosatt i San Francisco Bay-området og er en fantastisk lærer som jeg hyret for å utføre to workshops for noen av fotografene jeg administrerer i fjor.
10. Etterbehandling
For meg er etterbehandlingen den kjedeligste delen av fotografering, men er avgjørende for å betjene kundene dine godt. Måtene å gjøre etterbehandling for eiendomsfotografering er sannsynligvis like mange som det er eiendomsfotografer. Det er noen generelle ting å se etter som; justering av eksponering, fyll lys i skygger, gjenopprette utbrente høylys, sette hvitbalanse, kontrastnivå, fargemetning, ta vare på linskorreksjoner og mange flere. Du har flere verktøy tilgjengelig for å gjøre de fleste av disse tingene, Photoshop og Lightroom, eller du kan betale andre for å gjøre det for deg.
Det som er viktig er at du møter kundens forventninger. Enten er disse forventningene basert på hvordan kunden ønsker at det endelige resultatet skal se ut, eller at kunden opprinnelig kontaktet deg for å få «ditt utseende» på bildene. Uansett må du leve opp til forventningene.
Avsluttende ord
Disse er bare ment som retningslinjer for å komme i gang. Når du har kommet inn i eiendomsfotografering, vil du utvikle dine egne preferanser og også vite at alle salgsobjekter er svært forskjellige og krever ulike tilnærminger.
Håper du får noe ut av dette og ønsker deg lykke til!